Sånn leser du best til eksamen

Mange studenter gruer seg til eksamensperioden. Lange dager på lesesal, utallige energidrikker og pensumslesing er krevende, og studenter ser på sosiale medier for tips og triks om hvordan man kan gjøre perioden enklere.

Studieteknikk-videoer er blitt populære på plattformer som TikTok, og presenterer seeren med «hacks» oppkalt etter frukter og Oppenheimer-karakterer som skal revolusjonere måten man lærer, eller i det minste gjøre det lettere. Vi har scannet sosiale medier for å se etter de beste teknikkene, som vi skal vurdere sammen med vår ekspert Nora Westrum Lund fra Allvit.no, hvor hun lager SoMe-innhold om tips og triks for studenter.

Pomodoro-teknikken

Denne går ut på å sette seg ned med fagstoffet i fire intervaller på 25 minutter, med fem minutters pause mellom hver. Etter den fjerde tar du en lengre pause, og repeterer.

Ekspertens mening: – En fin teknikk for studenter som trenger regelmessige pauser for å holde fokus. Personlig foretrekker jeg ikke å bruke den om jeg jobber med noe som tar under en time å fullføre, da det kan være vanskelig å komme tilbake i flyten om jeg stopper midt i.

Feynman-teknikken

Her skal man starte med å notere seg alt man vet om temaet man skal ta for seg, så forklare det høyt til seg selv. Man noterer seg hva man sliter med å forklare, og går over det innholdet igjen. Man repeterer prosessen til man kan forklare temaet på en enkel og effektiv måte.

Ekspertens mening: – En veldig god studieteknikk som kan passe mange fagfelt! Ved å gjenkalle stoffet opplever jeg at det er lettere å skulle formulere seg med egne ord og forklare utfyllende på eksamen. Når du forklarer til noen andre aktiverer du hjernen mye mer enn når du bare leser og tar notater.

Flashcards

Her skal man lage mange kort som man noterer et ord, en dato eller annet relevant på, og man skal si kontekst til det på kortet. Man lager to bunker ut ifra rett og feil svar, og repeterer til man kan alt.

Ekspertens mening: – Om du studerer noe som har konkrete, faktabaserte svar er repetisjon gjennom flashcards en god teknikk for mange. Jeg liker denne godt da jeg ofte klart ser for meg kortene i hodet etter å ha gått gjennom flere ganger.

Blurting

Her skal man skrive ned alt man kan om et tema innen en gitt tidsramme, så sammenligne egen kunnskap med pensum. Etter å ha lest pensum repeterer du prosessen til du har fylt alle hull i egen kunnskap.

Ekspertens mening: – Blurting er en fin måte å få oversikt over hva du kan og ikke kan til eksamen, sånn at du enklere kan legge opp til å øve mer på stoffet du synes er vanskelig. Det er vanskelig fordi du aktivt jobber med kunnskapen du har opparbeidet deg, men det er veldig effektivt om man har dårlig tid og mye å lære seg til eksamen.

Cornell-metoden

I denne noteringsmetoden skriver du notater på høyre side av et ark, og relevante stikkork og spørsmål på venstre. Deretter dekker man til høyre side og svarer på spørsmålene fra venstre. Nederst kan man skrive en oppsummering av stoffet når man kan svare på alt.

Ekspertens mening: – Fordelen med Cornell-metoden er at man må følge med på stoffet og tenke seg om for å klare å velge ut nyttige stikkord og stille gode spørsmål. Metoden tvinger deg selv til å gjenkalle stoffet.

Tankekart

Her skriver man ned det man skal lære om i midten av et ark, og noterer relevante ord rundt som kobles med en strek. Dette fortsetter man så langt man kan med alle ord på arket til man ikke kan lage flere assosiasjoner.

Ekspertens mening: – Hvis visuell læring er noe som fungerer for deg, så er tankekart en god metode, men for mange vil jeg tro at for eksempel flashcards kan fungere bedre.

En sunn blanding

Det beste faglige rådet til Lund er å kopiere og lime fra forskjellige teknikker for å finne en arbeidsmetode som passer dine behov, og å repetere og gjøre oppgaver der du kan. Utenom dette, er hun også klar på hva annet som er effektivt og viktig for god studering. Søvn, god mat, pauser og bevegelse er alle viktige for å være klar i hodet og mottagelig for informasjon. 

Birger Solheim er førsteamanuensis på Universitetet i Bergen, hvor han har vært fagkoordinator i Akademisk Skriving ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Han er enig i at bevegelse er kritisk for å få det beste ut av lesingen.

– Etter å ha lest burde man gå en liten tur og tenke over hva man har lest, hva man har og ikke har skjønt. Det er en fordel å få aktivert blodsirkulasjonen, sier han.

Beste tid på døgnet

Solheim anbefaler også å bruke det han kaller «sin beste tid av døgnet» på å lese. Den tiden av døgnet du er mest opplagt og energisk burde brukes til å lese det vanskeligste fagstoffet, mens man kan bruke den andre tiden på å skrive og gjøre oppgaver. Han sier at det er tyngre å lese nye fagtekster og ta til seg nye tanker enn å skrive ned tanker man allerede har tatt til seg, så det lønner seg å fordele energien sin ut ifra det.

Det Solheim mener er det viktigste for effektiv studering er å se på essensen av universitetet som institusjon: kritisk tenking.

– Det er noen ferdigheter vi skal øve opp på universitetet, og kjerneevnen er selvstendig og kritisk tenking på bakgrunn av et faktagrunnlag, sier han.

Trikset hans for å effektivt lese en tekst er å lokalisere hovedbudskapet, for å deretter finne de viktigste argumentene som støtter opp mot det. Kritisk er det også at studenten selv evaluerer om argumentene de leser i pensumet er gode nok.

– Studentene skal ikke bare gjengi, men de må tenke kritisk over ny informasjon. På en saklig måte kan du vurdere det professoren og pensum sier. Dette kan du gjøre med en medstudent, sier Solheim.